Bygdelista som forgjeldet Byen

Hamar_BBL
Mange så på By- og bygdelista i Hamar som et friskt, politisk pust i byen. Arbeiderpartiets trauste regime måtte vike for en populistisk gruppering. Nå er BBL-regimet vekk, og det er også kommunens sparepenger.

 

Fenomenet  By- og bygdelista

De fleste bygdelister eller upolitiske lister dukker opp som følge av misnøye med de eksisterende partiene, og fungerer som «sikkerhetsventiler» i lokaldemokratiet.
Slike politiske konstellasjoner har som regel ikke lang levetid.  De mangler kontinuiteten til de tradisjonelle partiene, som opererer både på riksplan og lokalt, og som  har eksistert så lenge de fleste av oss husker.

By- og bygdelista i Hamar (BBL) er ikke noe unntak – det historiske bakteppet går tilbake til da Hamar og Vang skulle slås sammen til én kommune – til store protester fra innbyggerne i Vang kommune.
Senere frontet BBL kampen mot bygging av nytt rådhus, og protesterte høylytt mot ny sentrumsplan og omlegging av veisystemet i Hamar.

By- og bygdelista i Hamar skiller seg noe ut fra tilsvarende lister – den utviklet seg til å bli mer enn et kuriøst «bygdefenomen». BBL har vært mer parti-lik og mer utholdende enn slike lister er normalt.

Det skyldes ikke minst Einar Busterud, som har vært samlingspunkt og drivkraft for grupperingen fram til siste valg. Busteruds politiske stil var frisk og representerte noe nytt i det lokale politiske miljøet, og med sin AKP(m-l)-ballast var han flink til å manøvrere og fiske i opprørt vann.

 

Ordføreren har hovedrollen på den politiske scenen

Busterud ble valgt til ordfører i 1999 – takket være Høyre, SV og en frafallen FrP-representant fra tidligere Vang kommune.   SV-ledelsen ville egentlig samarbeide med AP/KrF, men ble overkjørt av et medlemsmøte med en stemmes overvekt.
Han ble også med nød og neppe gjenvalgt i 2003. SV og «vangsokningen» fra FrP sørget igjen for at BBL ble sittende med ordførerkjedet.
Uten SVs hjelp hadde BBL bare blitt en parentes i Hamars politiske historie.

Ordførerposisjonen gav Busterud  en politisk scene å opptre på, og dette har vært avgjørende for at BBL har klart å holde posisjonen så bra.
Det er derfor ingen tilfeldighet at BBL’s oppslutning ble dramatisk redusert ved valget 2011 – hovedrolleinnehaveren skulle forlate scenen.

 

 «All makt korrumperer»

Montesquieu:
… maktfordeling og klar oppgavefordeling…

«All makt korrumperer og absolutt makt korrumperer absolutt», uttalte historikeren Lord Acton i 1887 – makt fører til moralsk fordervelse.

Den franske filosofen Montesquieu var allerede 150 år tidligere sterkt kritisk til maktkonsentrasjon og formulerte i 1748 maktfordelingsprinsippet, som i dag gjenfinnes i de fleste demokratier i en eller annen form.
Statsmakten skulle fordeles mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. Ingen av dem måtte dominere over de andre. Myndighetsområder, ansvar og oppgavefordeling skulle være tydelige.

Det politiske miljø i Hamar var fullstendig dominert av Arbeiderpartiet i en mannsalder.
Ikke bare i kommunestyret, men også viktige samfunnsposisjoner i kommuneadministrasjonen, boligsamvirket, idretten og lokalpressen var besatt med folk fra dette miljøet.

Folk flest så ikke forskjell på kommunal administrasjon og arbeiderparti-politikk.
Det virket som Montesquieus idéer om maktfordeling ikke var nådd helt fram hit.

I politikken fører flertallskonstellasjoner ofte til at den demokratiske idé skyves litt ut på sidelinja.
Viktige saker avgjøres bak lukkede dører og serveres som ferdige vedtak overfor mindretallet.
Diskusjoner i kommunestyresalen er da egentlig bortkastet tid!
Vi ser fortsatt noe av det samme på riksplanet. Flertallsregjeringer svekker Stortingets betydning fordi sakene i realiteten er avgjort på forhånd.

Dominerende politiske miljøer, som Hamar AP i sine glansdager,  er urokkelige så lenge de virkelig store konfliktsakene uteblir. Det utvikles gjerne en politisk arroganse som mange misliker, og som skaper høy terskel for politiske allianser når det måtte bli nødvendig.
Da store politiske konfliktsaker dukket opp i Hamar – kommunesammenslåing, rådhussaken og veiomlegging – gikk folks oppfatninger på tvers av partigrensene. Da var det duket for et «ufarlig og upolitisk» alternativ for en del velgere – og By- og bygdelista sto klar til å ta imot dem.

Arbeiderpartiets enevelde i Hamar falt i grus.

 

Utfordringer i kommuneøkonomien

Kommunesektoren har  investert enorme beløp de siste årene. I tillegg har den kommunal forbruksveksten vært betydelig. Dette, sammen med oljerikdommene våre, er hovedforklaringen på at norsk økonomi ser så rosenrød ut i forhold til resten av Europa.

En del av pengene som har flommet gjennom kommunene skyldes økte overføringer fra staten, men en stor del av investeringsveksten har vært lånefinansiert. Kommunegjelden i Norge er derfor blitt enorm, men et svært lavt rentenivå gjør at gjeldsrentene ikke fører til røde tall i dagens kommuneregnskaper.

Men dette vil ikke vare – kommuneøkonomien står overfor store utfordringer i årene framover.

Det gjelder også Hamar kommune, som nok skal slite med å få endene til å møtes som følge av

  • Økning i antall eldre som trenger sykehjemsplass og pleie
  • Økte kostnader og investeringer knyttet til befolkningsvekst pga innvandring
  • Kraftig økning i kommuneadministrasjonens egne pensjonskostnader
  • Kostnader knyttet til store investeringer i kulturhus og idrettsanlegg

 

By- og bygdelista – fra sparsommelighet til pengeflom

EinarBusterudts

Einar Busterud
.. itte tæl å kjinne att ….

«Ta den mest radikale revolusjonære og sett ham på det hellige Russlands trone …. og i løpet av et år er han blitt verre enn tsaren selv…..» (Mikhail Bakunin, russisk revolusjonær)

Busteruds ordførerstil kan vel ikke påstås å ha vært tsar-look-a-like, men sitatet sier noe om problemet med å gå fra opposisjon til en maktposisjon.

Eller sagt med Busteruds egne ord:

«Problemet er itte å møte seg sjøl i døra, men å kjinne att seg!»

Mens BBL i sin tid kjempet med nebb og klør mot å bygge et rådyrt rådhus til 175 mill kroner, sto de samme politikerne på barrikadene for å brenne av 700 mill. kroner på et rådyrt kulturhus drøye 10 år etter.
Og som om ikke det er nok,  BBL vil toppe pengeflommen med 100 mill. til å «utvikle» Stortorget.

Disse enorme investeringene har ført til en bunnskrapt kommunekasse og opptak av gigantlån som vil redusere Hamar kommunes handlefrihet i årevis framover.

Men det ser ikke ut til å ha bekymret BBL i særlig grad – før nå….

 

 

 

 

 

 

© 2012 – 2015, zapinn.net. All rights reserved.

Comments are closed.

Populære norske blogger