Eiendomsskatt og roser fra Oslo AP

Raymond-Oslo-ordfører

AP-rosene vil flomme over Oslo i kommende valgkamp, men de er ikke gratis. Ordførerkandidat Raymond Johansen sender regning i form av eiendomsskatt.
APs støttepartier – SV, Rødt og Miljøpartiet – sørger nok for at den blir høy.

 

Eiendomsskatt – et tilbakeblikk

Eiendomsskatt er en av de eldste skattene her til lands.

  • Forløperen – «matrikkelskyld» – kan spores tilbake til 1661. Den gjaldt for landsbygda, byene var unntatt.
  • I 1911 kom en skattelov som åpnet for eiendomsskatt i byene, men nå var landsbygda unntatt, bortsett fra «verk og bruk» (industribedriftene).
  • I 1960 ble det åpnet for eiendomsskatt også i «bymessige strøk» på landsbygda. Beboerne i disse områdene skulle bidra til finansiering av kommunens investeringer i vann, kloakk, gater, gatelys osv.
  • Fra 2007 ble det også åpnet for innkrevning av eiendomsskatt i hele kommunen, selv om det ikke var foretatt offentlig investeringer i området.

 

Upopulær eiendomsskatt i 340 kommuner

Mye er sagt og skrevet om eiendomsskatt opp gjennom årene.Eiendomsskatt
At den er upopulær bekreftes i en undersøkelse Huseiernes Landsforbund gjennomførte i fjor.
Mest upopulær blant folk med lavest husstandsinntekt. Det stemmer dårlig med myten om at det er «rikingene» som klager mest over skatten.

I likhet med formuesskatten og dokumentavgiften rammer eiendomsskatten folk som har spart og lånt for å investere i egen bolig.
Nordmenn har lange tradisjoner for å være herre i eget hus.  80% av oss bor i egne boliger, og det er knyttet store verdier til boligene.

Eiendomsskatten har til nå vært lokalpolitikernes mulighet til å kreve inn ekstra skatt fra lokalbefolkningen. Og det er en stabil inntekt for kommunen. Selv om boligeier blir pensjonist eller mister jobben, er eiendomsskatten den samme.

Lokalpolitikerne har ivret etter å skattlegge sine velgere – 340 av Norges 428 kommuner har innført eiendomsskatt. Hvert år kreves inn 9 milliarder kroner, et beløp som har økt betydelig de siste årene.

 

AP vil øke boutgiftene i Oslo

Oslo AP har regnet ut at markedsverdien på Oslo-boliger i snitt er på snaue fire millioner kroner, og hevder entusiastisk at et bunnfradrag på fire millioner kroner fører til at halvparten av boligeierne i Oslo slipper skatt. Onde tunger vil derimot hevde at halvparten av boligeierne rammes av APs eiendomsskatt!

Men det bekymringsfulle er at APs eiendomsskatt rammer mange yngre familier som har strukket seg økonomisk langt i boliganskaffelsen. Har du beveget deg litt lenger enn APs gjennomsnittsmenneske skal du straffes for det. Og ettersom balansen i mange familieøkonomier er skjør, kan litt renteøkning + APs eiendomsskatt gjøre veien til gjeldsslave kort.
Og hva med veksten i boligprisene? Gjennomsnittsprisen vokser nok fort over APs bunnfradrag – noe de sikkert har kalkulert med.

Vi er dessuten bekymret for mange eldre som sitter med relativt verdifulle boliger og med en pensjon som ikke gir rom for den økningen i boutgiftene som APs eiendomsskatt vil føre til.  Det kommer nok til å bli mange opprivende flytteprosesser i kjølvannet av innføringen av eiendomsskatt.

AP får neppe flertall i Oslo alene, men blir avhengig av støtte fra mer «rabiate» partier, som SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Det betyr hestehandel og felles plattform, og vi er redd for at AP kan bli tvunget til å gjøre eiendomsbeskatningen enda mer belastende for Oslos borgere.

 

Ny, statlig eiendomsskatt?

DokumentstabelScheelutvalget, som Stoltenberg-regjeringen i 2013 nedsatte for å utrede framtidig skattesystem, har lagt fram en rekke skisser for skattleggingsreform.
Det foreslås at skattesatsen for alminnelig inntekt reduseres fra dagens 27% til 20 %. Det må kompenseres på et eller annet vis, og  én mulighet er å innføre en statlig skatt på boliger.

Dette er noe mange samfunnsøkonomer har ivret for i lang tid.
Prinsippet om at boligkapital skal beskattes som annen kapital er teoretisk sett riktig, ellers kan det oppstå uheldige skjevheter i folkets investeringer. Fordi investering i eiendom gir mindre skatt, kanaliseres kapital til eiendom framfor mer produktive aktiva – som bedrifter/arbeidsplasser.

Men reformer blir det bråk av, det er mange «stoppere» i det norske samfunn. Kommunene vil sikkert stritte imot, og det vil også deres politiske fanebærere med Senterpartiet i spissen gjøre. Et stadig mer populistisk Arbeiderparti vil nok også bidra til at en slik omlegging ikke finner sted – dessverre. Alt som kan ramme dagens regjering er gjeldende AP-politikk.

Men vi har lov til å drømme om en slik skattereform som resultat av et bredt skatteforlik i Stortinget.

 

Arbeiderpartiet – lite troverdig skattepolitikk

Ved omlegging av skattesystemet er det alltid en fare for at det generelle skattenivået øker.
At Arbeiderpartiet ønsker en slik utvikling overrasker vel ingen.  En politikk der «å nyte blir viktigere enn å yte», krever et høyt skattenivå.

AP er flinke til å tåkelegge at de skattekronene som skal deles ut til «folket» i form av mer velferd, også i stor grad må kreves inn igjen fra det samme «folket».
Når skatteskruen dreies en ny omgang, er taktikken alltid å argumentere for at millionærene må betale mer skatt til «fellesskapet».
Siden det er relativt få millionærer, monner det lite. Mesteparten av skatteøkningene må derfor komme fra lønnsmottakere – men det forteller ikke Arbeiderpartiet oss.

 

Eiendomsskatt er en riktig beskatningsform i et moderne skattesystem. Den bør være statlig og tilpasses øvrig beskatning gjennom redusert inntektsskatt. Kommunene må kompenseres for bortfall av lokal eiendomsskatt.
Oslo bør ikke innføre eiendomsskatt før den forestående skattereformen er avklart. 

 

© 2015, zapinn.net. All rights reserved.

Populære norske blogger