Flott stupeanlegg – kommunal udugelighet

Hamar-Stupetårn

Hamars flotte stupeanlegg på Koigen har kommet i miskreditt på grunn av kommunens skandaløse byggeprosess.
Synd – fordi det er et nytt, positivt element i byens strandsone.

 

Koigen – en perle som utvikles videre

At Koigen-området har bidratt til å øke Hamars trivselsnivå er udiskutabelt.
Folk som har vokst opp i Hamar har sett Koigen forvandle seg fra et ganske forsøplet område til en perle av et aktivitetsområde.
Her har Hamars politikere gjort en bra jobb!
Men det kunne ha gått veldig galt hvis Einar Busteruds ønske for noen år tilbake om å  bygge hotell i vannkanten hadde fått gjennomslag.

Stupetårnet-Domkirkeodden

Stupetårnet på Domkirkeodden

Koigen inngår i en unik strandsone som strekker seg fra Tjuvholmen til Jernbanemuseet. Det er ikke mange byer som kan vise til noe tilsvarende, i hvertfall ikke rundt Mjøsa.

Så skulle Koigenområdet styrkes ytterligere som aktivitetsområde ved å bygge et stupetårn.
Noe slikt har vi ikke sett i Hamar etter at stupetårnet på Domkirkeodden forvitret – allerede for 50-60 år siden framstod det som en ruin på linje med den gamle domkirken.

All honnør til Krf-politikeren Geir Byberg som i 2008 foreslo å sette av penger til å prosjektere stupetårnet på Koigen.
Men der stopper også vår beundring for politikerne i denne saken.

 

Kommunalt prosjekt i fritt svev

Stupetårn_Kostnadsutvikling

Formannskapet bevilget i 2008 40.000 kr til prosjektering av stupetårnet, og kommunen søkte om økonomisk bistand fra sparebankstiftelsen DnBNor, som bevilget 0,5 mill kr til prosjektet.

Etter Rådmannens oppfatning gjenstod det for kommunen å tilføre 1,0 mill. kr til formålet – for stupetårnet skulle jo ikke koste mer enn 1,5 mill kr!

Ikke vet vi hva slags stupetårn kommunens administrasjon så for seg, men det har vel trolig vært av type «gardintrapp med planke».

Fundamentene til klokketårnet like ved kostet omlag det samme…

Og her er vi ved sakens kjerne – det ser ikke ut til at politikerne hadde noen klar oppfatning av anleggets omfang og hva det skulle koste.

Formannskapet ville i 2009 holde på kostnadsrammen 1,5 mill. kr., men ønsket samtidig et stupetårn med nyskapende og dristig design, et landemerke og utsiktspunkt, med maksimal sikkerhet sommer som vinter.

Men da saken kom til behandling i etterfølgende kommunestyremøte ble kostnadsrammen fjernet – et tydelig politisk valg om å løfte prosjektet både visuelt, funksjonelt og kostnadsmessig. Ikke stupetårn på sparebluss, med andre ord.
Slett ingen dårlig beslutning, men den burde selvsagt ha vært ledsaget av ny økonomisk ramme!

Det ble også gitt føringer som pekte mot arkitekten for klokketårnet, Tor Kraft, som senere ble engasjert for oppdraget. Ikke noe dårlig valg hvis politikerne ønsket seg et unikt stupeanlegg.  Men selvsagt har kommunen selv ansvaret for å trekke opp noen rammer for en kreativ arkitekts oppdrag – ikke minst økonomisk – og sette foten ned hvis prosjektet vokser ut over disse.

 

Kommunalt surr og rot

For en utenforstående ser det ut som om kommunen, både politikere og administrasjon, har latt prosjektet sveve av gårde i begeistrelsen over det flotte stupeanlegget som arkitekten skisserte.

Det virker derfor litt søkt at de i ettertid forsøker å skyve ansvaret over på arkitekten for at prosjektet har vokst ut over de opprinnelige rammer. Politikerne har da selv sørget for å fjerne begrensningen på 1,5 mill kr.
Kommunen har dessuten hatt mange muligheter til å reversere. Prosjektet har involvert flere aktører som burde ha kunnet fortelle hva dette ville koste – kommunens egen prosjektleder, innleid  rådgiver og entreprenører.

Etter anbudskonkurransen – som besto av en tilbyder – vokste prosjektkostnaden til 7,4 mill. kr.

Etter at anbudet lå på bordet endret kommunen forutsetningene i anbudsgrunnlaget – det oppsto en lang diskusjon om plasseringen som arkitekten hadde foreslått. Med det resultat at prosjektkostnaden økte med ytterligere 2 mill kr til totalt 9,4 mill kr.

Som om ikke det var nok, dukket andre byggtekniske problemer etter hvert opp «av vannet» og blåste kostnadene ytterligere i været.
Det siste kostnadsoverslag lyder på ca 15 mill kr. – de stadige utsettelsene i byggeprosjektet har ikke vært av det gode.

 

Mjøsa – mer værhard enn utsatte kyststrøk?

I sommer kom det alarmerende meldinger om at stupeanlegget ikke likte plasseringen og ville slite seg løs: «…brudd i forankringen og fare for total løsrivelse og havari…», lød bekymringsmeldingen fra en av entreprenørene. Her er det tydeligvis flere som ikke har gjort jobben sin, det dreier seg både om feilmontering og feildimensjonering av fortøyningene.

Storm

Storm har vi heldigvis ikke på Mjøsa

Det kan da ikke være så vrient å få et stupeanlegg til å ligge i ro på Mjøsa? Selv uten de forferdelige stålpilarene som ligner en havarert oljeplattform.

Hele kyststripa langs norske- og svenskekysten er full av bryggeanlegg som er forankret for å tåle både sterk strøm og sterk vind.
Vi har selv hatt tilhold på svenskekysten noen år og bryggen har holdt, selv om vindstyrken er 2-3 ganger sterkere enn i mjøsområdet. Men så er selvsagt forankringen dimensjonert deretter.

Nå skal stupeanlegget taues til smulere farvann før høststormene i Mjøsa setter inn, kunne Hamar Arbeiderblad fortelle.

Høststormer?  De er da ikke-eksisterende på Mjøsa.
Kraftigste middelvind i våre trakter tilsvarer liten kuling (10,8-13,8 m/s), og det opplever vi bare noen få ganger hvert år. Faktisk har de kraftigste middelvindene avtatt de siste 5-6 årene i mjøsområdet.
Men i august i sommer hadde vi en toppnotering med stiv kuling 16,4 m/s.

 

 

Vi er ikke med i hylekoret mot stupeanlegget på Koigen, selv om prosjektet er håpløst håndtert.
Det blir et flott anlegg – et aktivum for byen.
Vi krysser fingrene og håper det ikke blir mageplask neste år også….

 

 PS. Etter at denne artikkelen er skrevet har prisanslaget steget videre – kanskje ender det opp med 30 mill kroner….

 

© 2013 – 2015, zapinn.net. All rights reserved.

Populære norske blogger