Giske, AP: Mer politisk makt over styrene!

 

Skipper'n Giske

Skipper’n Giske vil ha flere styrekvinner i statsbedriftene – dvs færre styr(e)menn

AP vil ha strengere kjønnskvotering og distriktspolitiske føringer ved valg av styrer i selskaper med statlig eierskap.
Huff, det låter ikke bra – flere tvilsomme styreutnevnelser!

 

Maktmennesket Giske

TrondGiske02

Trond Giske
maktglad og arrogant

Næringsminister Giske sier til NTB at han skal bruke mer makt for å få flere kvinnelige styreledere og folk fra distriktsnorge inn i styrene i statseide bedrifter.  Store, viktige bedrifter skal altså styres av folk med «riktig kjønn» og «riktig bosted».
Vi frykter at «riktig kompetanse» kan være vanskeligere å finne blant Giskes kamerater.

At Giske vil bruke mer makt er ikke overraskende – han framstår ofte som en respektløs maktpolitiker.

I sine ulike ministerroller har han avslørt sin maktarroganse både innad, i forhold til Stortinget og til de som har blitt berørt av, eller vært uenig i hans standpunkter. Media har gitt oss flere eksempler på hvordan han bruker rå makt til å fjerne sine motstandere.  Det skjedde bl.a med styreleder Harald Norvik i Telenor fordi han satte aksjonærinteressene foran Giskes personlige kulturpolitiske oppfatninger.

Det ser ikke ut til at Giske er i stand til å vurdere hvordan egne handlinger og oppførsel oppfattes av omgivelsene.  Han mener nok at det er omgivelsene det er noe feil med, ikke seg selv.

Det er et tankekors at den sosialdemokratiske bevegelse, som er rask til å påpeke maktmisbruk i alle sammenhenger, selv bruker betydelig makt for å fremme sin egen politikk.
Det er kanskje de siste restene av partiets sosialistiske revolusjonære arv vi ser?

 

Politisering av statsbyråkratiet

Max Weber

Max Weber (1864-1920)
Strengt skille mellom politikk og offentlig byråkrati.

Allerede for 100 år siden argumenterte samfunnsviteren Max Weber sterkt for et strengt skille mellom politikk og offentlig administrasjon.
Politikernes virksomhet måtte begrenses til politiske beslutninger, mens byråkratiet skulle iverksette beslutningene. Dette fundamentale prinsippet ser ut til å ha gått i glemmeboken i den politiske hverdag.

Under de rødgrønnes regime har det skjedd en betydelig politisering av statsbyråkratiet.

Embedsverket har beveget seg fra å være statsrådens faglige sekretariat til å bli et partipolitisk sekretariat.  En del byråkrater framstår i dag som sosialdemokratiske emissærer, muligens av frykt for ikke å bli medregnet som «kammerat» av den politiske ledelsen. Dette har  bidratt til at grensen mellom embedsverk og politisk ledelse har blitt utydelig.

Ingen ser ut til å våge sette foten ned når en statsråd trår over grensen mellom politikk og forvaltning.
Og statsråder som Trond Giske trår over stadig vekk. Men byråkratene velger å holde munn for ikke å komme i miskreditt.

Embedsverket har tydeligvis også vanskelig for å si ifra når en statsråd opptrer i strid med vedtatt regelverk og instrukser.
Det kom tydelig fram da forhenværende SV-minister Lysbakken stikk i strid med regelverket bevilget penger til «edle formål» i egen partiorganisasjon. Ingen i departementet stoppet ham, selv om regelbruddet var kjent og åpenbart.

 

Statlig eierskap

Istedenfor å være opptatt av styrelederens kjønn eller hvor i landet styremedlemmene kommer fra, burde Giske ha fokus på hvordan statseide selskaper drives, hvilke resultater de kan vise til, om de er omstillingsdyktige nok til å møte et stadig tøffere marked osv.

Jørgen-Kosmo

Riksrevisor Jørgen Kosmo:
For dårlig forvaltning av statseide bedrifter

Det ville enhver profesjonell eier vært sterkt opptatt av.

Men Giske er ingen profesjonell eier, han er blendet av en sosialdemokratisk selvforherligelse, og er opptatt av å utvide det politiske rom til også å omfatte bedriftenes styrerom. Det er bekymringsfullt, fordi staten kontrollerer over halvpartene av verdiene på Oslo Børs.

De borgerlige partiene forstår at politiske partier egner seg dårlig som bedriftseiere, og vil derfor tone ned statens eierskap i næringslivet.

Heldigvis har også Riksrevisjonen, med Giskes partifelle Jørgen Kosmo i spissen,  interessert seg for hvordan det statlige eierskapet er forvaltet under den rødgrønne regjeringen.
Resultatet av granskningen var nedslående: Uklare mål, manglende oppfølging, lav avkastning osv.

Og det dreier seg om store virksomheter som Statoil, Statkraft, Baneservice, Mesta, Secora og Nettbuss.
– Departementene må etterspørre relevant informasjon og ha en bedre styring av driften, sier Kosmo til NTB.

Men de rødgrønne liker dårlig at Riksrevisjonen driver denne formen for revisjon, som ødelegger deres glansbilde av det rødgrønne styresettet.
De vil nok helst at Riksrevisjonen skal revidere reiseregninger.

 

Flere kvinnelige styreledere i offentlige bedrifter er vi slett ikke imot – men kriteriet må være dyktighet, ikke kjønn.
Distriktspolitiske kriterier for valg av styremedlemmer er derimot helt uakseptabelt.

 

 

© 2013 – 2015, zapinn.net. All rights reserved.

Populære norske blogger