Helseminister Støres røykekampanje

Jonas-Gahr-Støre_MarlboroMan
Jonas Gahr Støre vil gjøre røyking av heroin lovlig for å redusere dødsfall blant sprøytenarkomane.
En defensiv tilnærming til et alvorlig samfunnsproblem!

 

Lindre eller hindre rusmisbruk?

Støre sier til gatemagasinet =Oslo at han vil ha lovendringer som gjør det lovlig å røyke heroin på utvalgte steder. Argumentet hans er at antall overdosedødsfall blant sprøytenarkomane er alt for høye, og de skal reduseres. Det er bedre å røyke heroin enn å sette sprøyter som kan overføre hepatitt C og HIV-smitte, sier Støre.

Han kaster seg med dette inn i debatten som har pågått i mange år om dekriminalisering, liberalisering og skadereduksjon knyttet til narkotika.

Vi har sett lignende utstpill tidligere fra andre toppolitikere i Arbeiderpartiet -Torvald Stoltenberg og Bjarne Haakon Hanssen. Støre forsøker å fremstille dette som skadereduksjon, ikke liberalisering av narkotikapolitikken.

Vi synes ikke han er overbevisende.

Enhver dekriminalisering av bruk av narkotika skaper lavere terskel for å gå inn i narkotikahelvetet, og kan vanskelig oppfattes som annet enn liberalisering.

Arbeiderpartiets tidligere justisminister, Grete Faremo hadde for noen år siden klare oppfatninger om slik liberalisering:

Hva skulle tilsi at ungdom tar klarere avstand fra narkotika om vi som ansvarlige politikere samtidig sier at vi ønsker å liberalisere stoffene?
Dette er et håpløst dobbeltsignal.
Heldigvis er det bred politisk enighet i Norge om vår restriktive linje.
I de land hvor man har prøvd liberalisering har da også dette vist seg å være mislykket.

 

Vi for vår del mener at Støre med sitt forslag viker unna de forpliktelser Norge har i forhold til artikkel 33 i FNs konvensjon om barns rettigheter:

Partene skal treffe alle egnede tiltak, herunder lovgivningsmessige,
administrativesosiale og undervisningsmessige tiltak, for å beskytte
barnet mot ulovlig bruk av narkotiske eller psykotrope stoffer, slik
disse er definert i de relevante internasjonale traktater, og for å hindre 
at barn blir brukt i ulovlig produksjon og handel med slike stoffer.

 

Støres utspill er uheldig – det flytter fokus fra å hindre narkotikamisbruk til å lindre resultatet av misbruket. Han prioriterer de tyngste misbrukerne, men bagatelliserer risikoen for rekruttering av nye misbrukere.

 

Liberalisering av narkotika

CoffeShop

Norsk ungdom valfartet
til coffee-shops i Nederland
i 1960-70-årene

Et stadig tettere samarbeid i Europa på ulike samfunnsområder har gjort det vanskeligere for et enkelt land å føre sin egen narkotikapolitikk.

Derfor vil nok det endelige slaget om narkotikaliberalisering stå i EU-systemet. Liberaliseringsforkjemperne i EU-parlamentet har vært aktive i en årrekke, og har lykkes i å få et visst gjennomslag for å løse opp den strenge narkotikapolitikken i Europa.

Legaliseringsbevegelsens tankegods kan føres tilbake til hollendernes liberale syn på bruk av dop – i første rekke lettere stoffer, men også heroin og kokain.
For noen tiår siden sjokkerte de nederlandske «coffee-shops» oss  – åpenlys bruk av narkotika var helt uhørt her til lands.
Men mange ungdommer valfartet dit for å oppleve spenningen og mystikken knyttet til disse fristedene for røyking av hasj og marihuana.

Nederlands narkotikapolitikk har hatt fokus på å begrense skadevirkningene av narkotika, og har ikke brydd seg med enkeltpersoners bruk av «lettere» stoffer. Politiet har også sett gjennom fingrene med misbruk av heroin og kokain, og i en viss grad tolerert gateomsetning av slike stoffer.
Det hollandske synet har måttet tåle mye kritikk opp gjennom årene, men har også blitt omfavnet av den politiske venstresiden og liberale kretser i mange land.
Det er ikke bare Nederland som har liberalisert sin narkotikapolitikk i Europa – men også Sveits, Portugal og  i senere tid også Tsjekkia.
De sterkeste kritikerne av liberalisering har vært  Frankrike, Sverige og USA.

 

Den stoltenbergske narkotikapolitikk

En av de mest profilerte tilhengerne  av narkotikaliberalisering her til lands er Thorvald Stoltenberg.

Platsspitz-Zürich

Platsspitz-Zürich i Sveits
Europas største narko-scene
i 1990-årene

Han ledet Stoltenberg-utvalget, som i 2010 la fram et forslag til liberalisering av narkotikapolitikken. Han ville bl.a. at leger skulle kunne foreskrive heroin til de tyngste misbrukerne, en ordning som praktiseres i Sveits, Nederland, Danmark, Spania, Storbritannia og Canada.
Stoltenbergs sterke engasjement var nok preget av datterens tidligere tunge rusmisbruk, og dette førte til en del kritikk av valget av ham som utvalgsleder. Utvalgets svake faglige sammensetning vakte også en del forundring.

I 2009 dro daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen til heroinliberale Sveits på studietur.
Sveits ble i 90-årene regnet som Europas største «narko-scene» (Platsspitz Zürich), og var først ute med å dele ut heroin til heroinavhengige, til og med i fengsel (Oberschöngrün).
Det siste tiåret har Sveits delt ut flere tonn heroin til narkomane.

De fleste organisasjonene innen rusomsorgen advarte Hanssen mot å følge Sveits’ eksempel, og frarådet sterkt å dele ut gratis heroin.  Medikamenter er kun hjelpemidler og kan aldri få en rusmisbruker inn i et verdig liv – verken metadon, subutex, suboxone eller heroin.

Disse liberaliseringsutspillene fra Arbeiderpartipolitikerne fikk ikke politisk gjennomslag, og ble lagt vekk.

Men nå kommer altså Støre med en ny variant.

Opposisjonen var raskt ute med å avvise forslaget – bortsett fra Venstre da, som er mest opptatt av at  rusavhengighet må ses på som en sykdom, ikke som kriminalitet.
Venstre velger å se bort fra de negative konsekvensene en dekriminalisering kan ha på narkotikamisbruk.
Høyre mener dette er et steg mot liberalisering, og beskriver forslaget som et eksperiment mot de aller sykeste i samfunnet. Høyre vil ha fokus på de 2000 rusavhengige som står i kø og ønsker å bli rusfrie.

 

Røyking av heroin – liten effekt?

Foreningen for human narkotikapolitikk var raskt ute med støtte til Støres forslag, som de mener vil redde mange fra overdosedøden.

Men det er det tydeligvis delte meninger om.

Mange i fagmiljøet mener forslaget er lite gjennomtenkt. Det blir ikke samme effekt av å røyke heroin som å sette sprøyte. Mye av virkestoffene forsvinner i løse luften, og det må røykes dobbelt så mye heroin. Det betyr at det må skaffes mer penger for å finansiere den økte bruken, og det må stjeles dobbelt så mye.

Det finnes ca 10.000 sprøytenarkomane i Norge, i 2011 døde 294 narkomane av overdose.

I rusmiljøet tror man ikke at tunge sprøytebrukere vil gå over til røyking. En ubehagelig bieffekt av forslaget kan derimot bli at flere tar et steg mot injiserings-stadiet.
Dermed ryker Støres argumentasjon om å redde sprøytenarkomane fra overdose-døden.

Vi tror at Støres resept, som åpner for at røyking av heroin på sprøyterom skal avkriminaliseres, vil flytte grensene i ruspolitikken.

 

I sin iver etter å redde rusmisbrukere fra overdose-døden risikerer Støre å senke terskelen til heroinhelvetet med sitt røykeforslag.
En helseministeren må ikke legge til rette for rus, men for et liv uten rus.

 

 

© 2013 – 2014, zapinn.net. All rights reserved.

Populære norske blogger