Lysbakken – Politisk korrupsjon

 Partier som synes det er helt greit å bruke statens penger til å finansiere egne aktiviteter bør ikke være i regjeringsposisjon.
Det må være nulltoleranse for denne type politisk korrupsjon.
Derfor måtte Audun Lysbakken fjernes som statsråd.

 

Korrupsjon og nepotisme

Korrupsjon har vært i fokus  de senere årene, både i privat og i offentlig virksomhet.
Etter hvert har vi måttet erkjenne at korrupsjon ikke bare er noe som forekommer i det store utland, men også her hjemme på berget.

Bondevikregjeringen hentet i sin tid den velrenommerte norsk-franske korrupsjonsjegeren Eva Joly hjem for å bistå i arbeidet med korrupsjonsspørsmål. Hun mente vi bare hadde sett toppen av isfjellet og at det finnes betydelig korrupsjon også i Norge. Hun hadde nok rett – mange presseoppslag de siste årene har dreid seg om korrupsjon knyttet til bedrifter som har bestukket offentlige tjenestemenn for å oppnå særfordeler.

Korrupsjon oppstår når en person i privat eller offentlig stilling eller verv misbruker sin makt og oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma.

Straffen for korrupsjon er bøter eller fengsel inntil 3 år, og medvirkning straffes på samme måte. (Straffelovens §276a).

Nepotisme (latin nepos=nevø) er et fenomen hvor slekt, venner og bekjente favoriseres ved utnevnelser  og ansettelser, slik at kjennskap settes foran kompetanse. Nepotisme er også en form for korrupsjon. Begrepet oppsto fordi middelalderens paver ofte utnevnte sine nevøer til viktige verv i Den katolske kirke.

Det hevdes at nepotisme  også finnes i Norge gjennom utnevnelse og ansettelser i politiske stillinger og tillitsverv, ikke minst innen Arbeiderpartiet.

 

[pullquote]    … å gi av stats-kassens midler til sine partivenner er risikosport….   [/pullquote]

Hva saken dreier seg om

Den aktuelle saken der barne- og likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken er innblandet, dreier seg om flere oppsiktsvekkende forhold:

  • en minister som gjentatte ganger feilinformerer Stortinget
  • statssekretærer som ignorerer regelverket tross advarsler fra departementsansatte
  • en minister som ikke vet hva de nærmeste medarbeidere gjør, eller tildekker det
  • en partikultur som uten skrupler forfordeler pengestøtte til sin egen politiske vennekrets
  • andre rødgrønne toppolitikere som forsøker å bagatellisere forholdet

Jenteforsvaret er en feministisk organisasjon på den politiske venstresiden.
Inntil nylig var organisasjonen et underbruk av SVs ungdomsorganisasjon SU.
Organisasjonen «oser av SV» – alle som er aktive og lønnes av organisasjonen er medlemmer.

Men å gi av statskassens midler til sine partivenner er risikosport.
Derfor har man gjort det smarte trekk å frakoble organisasjonen fra partiet for å skaffe ryggdekning.
Men ellers er intet forandret – de samme menneskene og samme opplegg.
Det hele er utvilsomt en dekkoperasjon for å skaffe penger fra «kameratene» i departementet.

Ungdomsorganisasjonene på den politiske venstresiden har tradisjoner for slikt – hvem husker ikke den omfattende svindelen av offentlige medlemsstøtte som AUF sto bak for en del år siden.

 

Martin Kolberg bortforklarer og bagatelliserer

Martin Kolberg fra Arbeiderpartiet  forsøkte å tone ned saken. I en TV-debatt konstaterte han at «formålet med pengene var godt og beløpets størrelse lite», og gjorde det hele til et spørsmål om feilinformering av Stortinget.

Det er skuffende og alarmerende når en av nestorene i norsk politikk flagger at politisk korrupsjon er helt greit, bare det går til, etter hans mening, et godt formål og beløpene ikke blir for store.
Han ville neppe ha ordlagt seg slik dersom et av opposisjonspartiene var innblandet i skandalen.

Lysbakken er anmeldt til politiet for korrupsjon av venstrepolitikeren Mikkel Dobloug. Vi synes det er bra fordi det setter søkelyset på korrupsjonsspørsmålet, som de rødgrønne politikerne «prater bort». Slike anmeldelser fører imidlertid ikke til noe konkret resultat, fordi statsråder etter grunnlovsendring i 2007 ikke kan gjøres strafferettslig ansvarlig for annet enn brudd på  konstitusjonelle plikter.

Uansett – skal man få bukt med korrupsjon, må man ta ondet ved roten.
Det betyr å fjerne «hverdags-korrupsjonen» før den vokser seg større og større, – også i det politiske miljøet.

 

 Politisk korrupsjon og feilinformering av Stortinget var så alvorlig at Audun Lysbakken måtte få avskjed som statsråd.
Dersom Stoltenberg hadde beskyttet Lysbakken, kunne det stilles spørsmålstegn ved Arbeiderpartiets politiske moral også.

© 2012 – 2018, https:. All rights reserved.

Comments are closed.