Trasévalg i Hamar med hurtigtogfart?

Hamar Jernbanestasjon

 Skal jernbanens trasévalg i Hamar avgjøres ut fra tidspress, eller skal man ta seg tid til å finne en helhetlig framtidsløsning for hele Hamarregionen?

 

Trasévalg basert på  fortid, nåtid eller framtid?

Debatten om hvor Hamars framtidige, doble  jernbanetrasé skal gå, ser også ut til å ha havnet i to spor.
Enten å bruke eksisterende trasé, men rette den opp ved å legge den på bro tvers over havnebassenget – eller å flytte traséen like utenfor byens sentrum, ved Vikingskipet.

Argumentene for å bruke nåværende trasé er farget av fortid og nåtid.  Og av trusselen om at flytting av traséen vil forsinke dobbeltsporet.

Tilhengerne av å flytte traséen er mer opptatt av framtidsperspektivene, nye utviklingsmuligheter i sentrum og at jernbanen må ses i en regional sammenheng.

Ettersom det skal nå bygges ny jernbane for de neste 100-150 år, må politikerne finne fram til en optimal framtidsløsning – ikke hastverksløsninger.

 

Jernbanebyen – Jernbanemuséet – Stasjonsbygningen

Jernbanemuseet Hamar

Jernbanemuséet truer med å flytte….
…. men trenger ikke flytte lengre enn til dagens jernbaneområde?

At Hamar har vært og er en jernbaneby, mener enkelte er en god grunn til å beholde eksisterende trasé. Et forunderlig argument. Hamar blir da verken mer eller mindre jernbaneby om den ene eller andre løsningen velges.

Jernbanemuséet må flytte fra Hamar hvis ikke nåværende jernbanetrasé beholdes, advarer muséumsledelsen. Med begrunnelsen at muséet må være tilkoplet skinnegangen for å transportere lokomotiver og vognmateriell.

Det varte ikke lenge før trusselen ble parert med et forslag om å flytte Jernbanemuséet til dagens jernbaneområde.
Arealene Jernbanemuséet legger beslag på idag er svært verdifulle, og kan selvsagt brukes til mange gode formål. Noen ønsker at den tidligere campingplassen – som muséet fortrengte – skal gjenoppstå. Hamar mistet riktignok en del turister av den grunn, men det er vel heller tvilsomt om dette er den beste alternative anvendelsen av det unike området.  

Den vakre stasjonsbygningen trekkes også fram som argument for eksisterende trasé. Det høres nesten ut som om noen har tenkt å å rive den ned hvis sporene flyttes. Det vil nok være en overkommelig oppgave å finne god anvendelse av denne monumentale bygningen – kanskje som Jernbanemuseum eller bymuseum?

Dagens jernbanestasjon er sentralt plassert.  Dette er utvilsomt et pluss for kontorene og hotellene i bykjernen. Og gunstig for folk som bor i gangavstand til stasjonen.

Men å bruke pompøse formuleringer om at dagens jernbanetrasé er Hamars hovedpulsåre, er skivebom. Hadde det vært slik, ville det ha stått dårlig til med byens blodomløp. Nei, det er nok andre drivkrefter som sørger for at Hamar fortsatt lever og ånder.

Hvis jernbanestasjonen er så viktig for sentrum som enkelte hevder, hvorfor klynger ikke sentrumsbutikkene seg sammen rundt jernbanestasjonen? Noen har riktignok forsøkt å etablere seg der, men gitt opp. Fordi folk haster forbi butikkene på vei til og fra toget. 

 

To bysentra i Hamar?

Et argument som brukes flittig mot å flytte jernbanestasjonen til Vikingskipet, er at dette vil skape et nytt bysentrum i Hamar. Det dukket opp i debatten etter at en byplanlegger (med doktorgrad) uttalte dette på et av kommunens folkemøter om jernbaneutbyggingen.

Fortauskafe

Slik ser et levende bysentrum ut!
Utrolig at det fins byplanleggere som tror det blir et nytt bysentrum hvis jernbanen flyttes til Vikingskipet.

Uttalelsen framstår som tendensiøs og lite gjennomtenkt, men en del politikere tok den kjapt til seg og viser nå til «ekspertisen».

Byplanleggerens terskel for å kalle et område for bysentrum må være usedvanlig lav, og slett ikke i samsvar med en faglig definisjon av begrepet.

Området ved Vikingskipet har idag ingen kvaliteter som kjennetegner et bysentrum, men er et industripreget område. Det fins ingen handelsvirksomhet der, bortsett fra bil- og byggevarerelaterte bedrifter. Serveringssteder, kulturelle tilbud og offentlig servicetjenester er også fraværende.

Hvordan kan et slikt område utvikle seg til et nytt bysentrum, med mindre politikerne selv legger opp til det?
En jernbanestasjonen har ikke alene kraft nok til å skape et nytt bysentrum, det begriper nok de fleste hvis de tenker seg om.

Det finnes da også en rekke eksempler på kommunikasjonsknutepunkter like utenfor bysentra.  Og legges det ikke sentrumsfunksjoner dit, forblir de skysstasjoner  for folk som reiser til og fra byen – med gode kommunikasjoner til bykjernen og til distriktets boligområder, samt rikelig med parkeringsplasser.

Sett i et 100-års perspektiv vil imidlertid Hamar sentrum vokse som konsekvens av en fortetning av boligmassen. For en riktig vekststrategi i Hamar er i første rekke å «vokse innenfra». Sentrumsnære eneboliger vil over tid gradvis erstattes av «townhouses» og boligblokker.  

Kommunen selv har skissert en betydelig utbygging av boliger på Espernområdet. Eventuell frigjøring av nåværende jernbaneområde gir også muligheter til ytterligere bolig- og næringsutvikling i denne del av byen. Estort potensielt boligområde på andre siden av Stangebrua trekker i samme retning.

I sum vil dette føre til at Hamar sentrum vokser og  strekkes ut mot sørøst.
Men bykjernen – med sitt urbane liv – vil fortsatt ligge mellom Østre Torg og Stortorget.

 

Frigjøre sentrumsarealer – Mindre trafikk

Hamar Strandsone

Et glimt fra Hamars strandsone og havnebasseng.
Her vil noen bygge jernbanebro…

Det er flere gode grunner til å flytte dagens jernbanetrasé vekk fra sentrum.

Det vil frigjøre betydelige arealer til nærings- og boligformål, og det gir store frihetsgrader for en framtidig utvikling av Hamars sjøside. Og ikke minst bevares de investeringer som allerede er foretatt i strandsonen.
Byen vil åpnes mot Mjøsa, og havnebassenget unngår å skjemmes av en bro av betydelig størrelse. Broen vil bli hevet noe i forhold til dagens trasé pga flomfaren.
«Ved bro over havnebassenget vil en ny barriere oppstå», skriver Jernbaneverket i sin utredning, og at broen «vil oppleves som en visuell barriere».

I tillegg til den visuelle forstyrrelsen som jernbanen representerer, fører også togtrafikken med seg støyproblemer. Ikke i samme grad som i tidligere tider, da damp- og diesellokomotivene dundret avgårde, men påstanden om at dagens tog nærmest er støyfrie vil nok mange benekte. I tillegg blir togfrekvensen fordoblet, og med forventet økning av godstrafikken vil nok støyforurensningen bli vesentlig forverret i årene framover.

Den allerede kaotiske trafikksituasjonen utenfor dagens jernbanestasjon vil også forsterke seg i takt med trafikkøkningen på jernbanen.
Man kan jo forestille seg hvordan situasjonen vil bli en del tiår fram i tid.

Det kan da umulig være riktig – ut fra ønsket om et bedre bymiljø – å legge et trafikk-knutepunkt i et bysentrum? Man må ikke glemme at Hamar Jernbanestasjon har et stort geografisk nedslagsfelt, og at vi bor grisgrendt her på Hedmarken. Uansett hva byplanleggerne måtte mene om nødvendigheten av bilen som framkomstmiddel, er den helt fundamental for folk som bor et stykke utenfor bygrensene.

Det må derfor tilrettelegges for økt trafikk og parkering av biler og busser dersom nåværende trasé fortsatt skal benyttes. Dette vil føre til økt trafikkbelastning både rundt jernbanestasjonen og langs trafikkårene fra vest, nord og øst for stasjonen.
Denne trafikken må ut av bykjernen!

 

Jernbaneverkets «spill for galleriet»

Tidsnød seiler opp som hovedargumentet for tilhengerne av å utvide eksisterende jernbanespor gjennom Hamar. Skal det bli dobbeltsporet jernbane i 2024  traséen legges på bro i Hamars strandsone. Og beslutningen  tas raskt.

Jernbaneverket Hamar

Har Jernbaneverket drevet med «spill for galleriet»?

Hvis det er slik, har alle alternativer som er utredet og presentert på folkemøtene bare vært et «spill for galleriet». Den demokratiske prosessen er underminert av jernbanebyråkratiet.

Har politikerne i Hamar blitt manipulert av Jernbaneverket og deres lokale medspillere? Det ser jo ut til at utbyggeren bestemte seg for eksisterende trasé helt i starten av prosjektet.

InterCity-utbyggingen er forankret i Nasjonal Transportplan og er politisk behandlet og vedtatt i Stortingsmelding 26 (2012-2013)

I Nasjonal Transportplan og Jernbaneverkets handlingsplan for 2014-23 skisseres det at strekningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Fredrikstad skal være ferdig utbygd innen 2024. Og at utbyggingen skal videreføres til Lillehammer, Skien og Halden innen 2030.

Utredningene så langt har forutsatt at strekningen Sørli-Brumunddal skal stå ferdig i 2024.

Men nå uttaler  Jernbaneverket til Hamar Arbeiderblad at utbyggingen stanser ved Sørli i Stange hvis Hamar velger en annen trasé enn nåværende. Det vil også bli lagt inn protest hvis de er uenig i kommunens valg – det vil skape ytterligere forsinkelser i framføring av dobbeltsporet.
Dette er oppsiktsvekkende, og må da være i strid med Stortingets intensjoner?

Jernbaneverket har i ettertid modifisert sine uttalelser noe, og sier at jernbanestasjon ved Vikingskipet fortsatt kan være aktuell. Men dobbeltsporet vil da i første omgang stoppe ved Sørli i Stange. Det er en løsning Hamar kan leve med, mener Jernbaneverket.

Men vi frykter at de mest lettskremte lokalpolitikerne nå vil danse etter Jernbaneverkets pipe.
Uttalelser fra Arbeiderpartiet i Hamar tyder på at partiet langt på vei har bestemt seg for det.

Det vil være trist hvis lokalpolitikere setter til side en viktig politisk debatt om byutviklingen i Hamar fordi jernbanebyråkratiet truer med å skyve dobbeltsporet ut i tid.

 

 

© 2014 – 2015, zapinn.net. All rights reserved.

Populære norske blogger