Hamar Kulturhus – «Monumentet»

Store investeringer i kulturhus kan føre til at kulturaktører og kulturaktiviteter får mindre økonomisk drahjelp fra kommunen enn før – det betyr færre kulturopplevelser for befolkningen

 

Kulturhuset –  «BBL-monumentet»

Bygging av kulturhus har vært på den politiske dagsorden i Hamar i 12-13 år.

Ikke minst har teatrenes behov – både regionteateret og Riksteateret – vært viktige argumenter i diskusjonen. Det er utvilsomt behov for fornyelse og utvidelse av infrastrukturen innen kultursektoren.  Spørsmålet er derfor ikke om, men hvordan slike investeringer best kan gjøres.

Man kan jo ikke unngå å bli fascinert av prosjektbeskrivelsen og illustrasjonene av det  nye kulturhuset. Det er stort, moderne, eksklusivt og fryktelig dyrt – dersom det blir fullført i tråd med planene.

Men kunne det ha vært tenkt alternativt?

«La hundre blomster blomstre, la hundre skoleretninger kappes med hverandre» er et sitat fra et kinesisk dikt som Mao brukte for å få fram kritiske synspunkter fra folket. (Men han likte ikke kritikken, og sørget for at flere millioner kritikere ble fengslet og etter hvert «forsvant».)

Det kom fram synspunkter og  alternative tanker underveis i kulturhusprosessen i Hamar også – både i forhold til byutvikling, arkitektur og hvordan kulturlivets behov best kunne dekkes.

Einar Busterud: Kulturhus skaper sammfunnsvekst
.. men all forskning sier det ikke er riktig!

 

 

Men dette gjorde åpenbart ikke inntrykk på det daværende politiske regime, som hadde én tanke i hodet: Nytt kulturhus.
Og etter hvert som det ble klart at BBL’s politiske maktepoke gikk mot slutten, ble det satt inn en formidabel sluttspurt i saksbehandlingen.

Frykten for at en ny politisk konstellasjon etter valget skulle forkludre det hele, førte til at flertallet i kommunestyret gamblet med finansieringen av prosjektet, og bagatelliserte risikoen og de økonomiske utfordringer kommunen sto overfor.

Budskapet fra den politiske ledelsen i kommunen var at kulturhuset ville bli en viktig drivkraft for å skape vekst og utvikling i Hamar.

Vårt inntrykk er at BBL har vært mest opptatt av å bygge et monument over sin epoke i Hamar-politikken.

 

Kultur er ingen drivkraft for vekst

Allerede i 1988 ble det igangsatt et omfattende forskningsprogram om kultur og regional utvikling.
Etter flere års forskning ble konklusjonen at det ikke er belegg for at kultur har noen særlig betydning for vekst og utvikling i lokalsamfunnet.

Men myten om kulturens vekstfremmende egenskaper har allikevel levd videre, godt hjulpet av miljøer som har egennytte av å holde myten i live og av politikere som synes det er mer høyverdig å stimulere kulturliv enn næringsliv.

Det er nå foretatt en ny undersøkelse som avkrefter påstanden om at kulturen er noen drivkraft for vekst og utvikling i lokalsamfunnet.
Denne gangen er det Telemarksforskning som har gjennomført studien. De har spesialisert seg på forskning innen kultur og regional utvikling, og har bl.a. utviklet Norsk kulturindeks, som måler kulturbruk og kulturaktivitet i norske kommuner.

Konklusjonen i forskningsstudien er ganske klar:

  • Kulturnivået i en region eller kommune har ingen positiv innvirkning på netto-innflyttingen
  • Steder med mye kultur er ikke påviselig mer attraktive som bosted enn steder med lite kultur
  • Begrunnelser for at kultur skaper ringvirkninger, attraktivitet, tilflytting osv, bygger på
        forutsetninger med svak eller ingen vitenskapelig holdbarhet
  • Satsning på kultur ser i hovedsak ut til å skape – kultur

[pullquote]    … Kulturmidler må primært gå til kulturaktiviteter og kulturaktører, ikke bygninger …[/pullquote]

 

BBLs «sannhetsvitne» – Richard Florida

I mangel av norske studier og forskere som kan bekrefte myten om kulturens vekstegenskaper, brukes gjerne den amerikanske teoretikeren og «urbanisten» Richard Florida.

Han er kjent for sin tese om at
…   store metropoler med høy konsentrasjon av «den kreative klasse» har større økonomisk vekst enn andre regioner….

Med den kreative klasse mener han bl.a. hightech-ansatte, kunstnere, musikere, homofile og det han kaller «high bohemians». Han mener at disse gruppene skaper et åpent, dynamisk og profesjonelt miljø som fører til vekst. Florida rangerer eksempelvis byer etter «homofil-indeks» og «boheme-indeks».  Hans teorier er svært omstridt både med hensyn til datagrunnlag og metode, og han beskyldes for å fremme elite-tenkning i samfunnsplanleggingen. Florida driver konsulentvirksomhet gjennom selskapet Creative Class Group.

Tor Inge Martinsen fra BBL bruker Florida som sannhetsvitne og alibi for å brenne av flere hundre millioner kroner på et kulturbygg, som er en del av kultursektorens infrastruktur.
Da må vi gjøre Martinsen oppmerksom på at Florida selv mener det er viktigere å stimulere «de beste talentene» enn å  fokusere på idrettsanlegg, ikon-bygg og kjøpesentre.

 

Kulturmidler må fremme kulturaktiviteter

Vi mener på ingen måte at det er unødvendig å bruke penger på kultur.
Tvert i mot – et pulserende kulturliv er en nødvendig ingrediens i «det gode liv», som alle lokalsamfunn streber etter.

Men kulturlivet må være tilpasset det samfunnet det skal betjene – ikke minst økonomisk. Kulturhusutbyggingen i Norge har kommet ut av kontroll, det har spredt seg en kommunal stormannsgalskap muliggjort av enorme låneopptak.
Oljemilliarder til tross – det kan ikke sprøytes ubegrenset med penger inn i kultursektoren. Derfor må det stram økonomistyring til også på dette området –  kulturmidler må i hovedsak gå til kulturaktiviteter og kulturaktører, ikke bygninger.

I skrivende stund er så vidt vites prislappen på kulturhusprosjektet 620 mill kroner, og vi blir ikke overrasket om det runder 700 mill kroner før bygget står ferdig.

Dette fører til at selve kulturhusbygningen, både direkte og indirekte, vil belaste Hamar Kommune med enorme summer i årene framover. Og dét vil nok gå ut over mange andre nødvendige oppgaver og gode formål.
Ikke minst tror vi det blir lite handlingsrom for å støtte de mange kulturprosjektene som dukker opp hvert år, og som er avhengig av offentlige midler for å kunne bli realisert.

 

«The point of no return» er passert i kulturhusprosjektet.
Vi er lite imponert over måten prosjektet er drevet fram på, og argumentet om at kulturhus fører til vekst og utvikling holder ikke.
Store investeringer i kulturbygg kan føre til at kulturaktører og kulturprosjekter får mindre økonomisk hjelp fra kommunen enn før.
Det betyr færre kulturopplevelser for folk i Hamarregionen.

 

 

© 2012 – 2020, https:. All rights reserved.

Comments are closed.