Matkjedeutvalget – en avledningsmanøver

 

Mye er dyrt i Norge – tobakk, alkohol, biler – men også matvarer ligger på pristoppen i Europa.
Hva skyldes dette?

 

Når det gjelder alkohol, tobakk, biler og drivstoff har vi sett utallige oversikter som viser hvordan prisene er sammensatt, og ingen er vel i tvil om at avgiftene til staten er den vesentligste del av forklaringen. Det plasserer ansvaret der det hører hjemme – og vi klandrer ikke bilforhandlerne eller bensinstasjonene for prisnivået.

For matvarer er ikke bildet like tydelig, og det er forferdelig dumt. Selv om vi har våre mistanker, vet vi egentlig ikke hvorfor prisene er så høye som de er.

Derfor trodde vi i vår enfoldighet at det var dette som skulle avdekkes når regjeringen nedsatte et utvalg som skulle ta for seg matvaresektoren.   Hvordan ser egentlig verdikjeden for ulike dagligvarer ut, og hvor stor andel av sluttprisen står de ulike leddene i kjeden for?

Vi burde ha skjønt bedre ettersom det var de rødgrønne som oppnevnte utvalget. Formålet var selvsagt å sette fokus på sisteleddet – butikkene – og ikke på bønder, landbrukssamvirket og staten selv. Det hele dreide seg om en gigantisk avledningsmanøver. Konklusjonen var gitt – matvarekjedene skulle tildeles skylden for de høye prisene og for at utvalget av matvarer i norske butikker er for snevert.

[pullquote] …. Norsk økonomi er markedsbasert og en rødgrønn regjering kan ikke beslutte hvem som skal drive butikkene eller hvilket vareutvalg som skal være i dem [/pullquote]

Matvare-markedet

Vi hadde gjerne ønsket oss flere aktører i dagligvarebransjen. Man behøver ikke være spesielt klok for å fatte at jo færre aktører det er i et marked desto mer makt har de. Men det er slik at norsk økonomi  i stor grad er markedsbasert, i likhet med alle de land vi ønsker å sammenligne oss med. Det betyr at en rødgrønn regjering ikke kan beslutte hvem som skal drive butikkene eller hvilket vareutvalg som skal være i dem, selv om enkelte i regjeringen nok kunne ha tenkt seg det. Men så viktig er den frie konkurransen i markedet, at vi har et offentlig tilsyn som kontinuerlig overvåker markedet og markedsaktørene i dagligvarebransjen.

Fullt så bra står det ikke til når det gjelder matproduksjon og foredlingsleddet innen matvaresektoren. Her råder ingen eller liten konkurranse.  Offentlige tilsyn som er etablert i denne delen av markedet, synes å ha en omvendt rolle: å hindre konkurranse. De konkurrentene som prøver seg, stoppes av ulike diskriminerende tiltak, og  tollbarrierene reduserer effektivt andelen utenlandske varer.
Og dette er ifølge den rødgrønne regjeringen helt greit, ja til og med ønskelig.
Men de samme politikerne, med Senterpartiet i spissen, skriker etter mer konkurranse i dagligvarebransjen for at prisene skal bli lavere, og er forundret over at det ikke finnes mer variert utvalg i norske butikker.

Matkjedeutvalget framhever at svenske matbutikker har et større vareutvalg enn norske. Vi som oppholder oss en del i Sverige kan jo bekrefte at de store dagligvarebutikkene har et rikholdig utvalg av utenlandske matvarer til fornuftige priser. I Norge er jo dette umulig med de tollbarrierer som er bygd opp for å beskytte norske bønder og deres samvirkeforetak.  Det tenderer til politisk svindel når utvalget og deres rødgrønne allierte fortier dette!

Stor betalingsvillighet for matvarer?

Det serveres mye tøv i diskusjonen om matvarepriser. En av mytene som forsøkes plantet i vår bevissthet av de rødgrønne og av landbruksnæringen og deres allierte, er at folk mer enn gjerne betaler høy pris for matvarene for å få norskprodusert og helst også økologisk dyrket mat. En av suksesshistoriene som brukes er «Bondens Marked». Jo da, folk er gjerne med på markeds-jippoer og handler litt direkte fra bøndene når de dukker opp med sine boder på torg og i gågater noen ganger i løpet av året. Men vær så snill å ikke framstill dette som om folk foretrekker å handle på denne måten istedenfor å dra til kjøpesentrene og fylle bilen med handleposer. Sannheten er at folk flest «går av skaftet» når supertilbudene lanseres på de mange kjøpesentrene her til lands, og hvis man tror at «godt norsk» er brent fast i nordmenns bevissthet, blir man ristet våken ved et besøk i handlemaskinene Charlottenberg og Svinesund.

Bedre kvalitet på økologiske matvarer?
Den myten er vel også i ferd med å slå sprekker. Forskerne stiller stadig oftere spørsmålstegn ved de norske økologiske matvarenes kvalitet. Og når prisen i tillegg ligger langt over ordinære matvarer, er det ikke tilfeldig at økologiske matvarer blir liggende igjen i butikkdiskene til de kastes.

Matprodusent-monopol

De virkelige monopolistene i matvarekjeden finner vi i landbrukssektoren. I Norge har vi et markedsreguleringssystem fra 1930-årene hvor politikerne har overlatt til landbrukssamvirket å regulere markedet. Omsetningsloven sørger for at landbruket finansierer og selv styrer markedsreguleringen gjennom sitt flertall i Omsetningsrådet, som oppnevnes av Landsbruksdepartementet. Snakk om å sette bukken til å passe havresekken! Landbruket regulerer sitt eget marked.
Hvis sentrale aktørerer i andre sektorer av næringslivet hadde fått et slikt inngrep i markedet, ville beskyldningene om inhabilitet og korrupsjon haglet!

Det er samvirkeorganisasjonene i landbruket som rent faktisk er markedsregulatorer. De foreslår og gjennomfører reguleringstiltakene.  I Norge omfatter markedsordningene stort sett melk, kjøtt, egg og korn, og de som kontrollerer markedet er Tine for melkeprodukter, Felleskjøpet for korn og Nortura for kjøtt og egg. Disse aktørene sørger for at bøndene faktisk oppnår de maksimalpriser som staten og landbruksorganisasjonene har blitt enige om i jordbruksavtalen.

Vi har forståelse for at det er nødvendig med en eller annen form for markedsregulering innen matvareproduksjonen. Det har da også de aller fleste land. Men vi er sterkt uenig i at landbruket selv står for dette.
Det strenge importvernet må løses mer opp. Både av hensyn til norske forbrukere, men ikke minst fordi et strengt importvern holder nede land som kunne ha forbedret sin levestandard gjennom eksport av matvarer.

© 2011 – 2014, https:. All rights reserved.

Comments are closed.