Sosialdemokratisk propaganda

«Fellesskap, solidaritet, velferd og det offentliges fortreffelighet» er budskapet i AP’s propaganda.
«Individets  frihet, ansvar og valgmuligheter» er fraværende.
For sosialdemokratiet er individet et fragment av fellesskapet.

Propaganda som fenomen

Pave Gregor XV
etablerte i 1622 et kirkelig propagandabyråkrati

Mange forbinder propaganda med med nazi-tyskland og tidligere kommunistiske stater, men begrepet er mye eldre. Det kan spores tilbake til  Aristoteles i antikkens Hellas. Men den første systematiske bruk av propaganda til å fremme makthaveres interesser knyttes til den katolske paven Gregor XV. Han stiftet i 1622 Congregation de Propaganda Fide:
– en organisasjon med formål å spre pavemaktens budskap og hindre reformasjonens kjetterske tanker å vokse fram.

Under og etter 1. verdenskrig blomstret propagandaen opp og ble mer kraftfull enn tidligere – som følge av massemedienes utvikling. Storbritannia benyttet propaganda til å trekke med USA i krigen, og i Mein Kampf skrev Hitler om bruk av propaganda i massebevegelser og militæret.

I opptakten til 2. verdenskrig sponset myndighetene i USA samfunnsvitere for å gjøre propagandaen mer effektiv. Det var starten på kommunikasjonsfaget slik vi kjenner det i dag.

Et fortolkningsmonopol

Propaganda streber etter å skape et fortolkningsmonopol for makthaverne på viktige områder, og er i sitt vesen ganske så totalitær. Politiske, religiøse og sosiale bevegelser bruker ofte propaganda for å påtvinge oss «riktig» tolkning av vår nåtid, fortid og framtid.

At dagens samfunn er gjennomsyret av propaganda, rynker kanskje noen på nesen av – men slik er det.

Vi utsettes daglig for politisk propaganda. Den skal få oss alle til å «lytte på samme frekvens» som makthaverne, og skal samle hver og en av oss om felles holdninger og atferd.

Propaganda skal bevege oss mot en felles identitet, slik at vi ikke trenger å utvikle vår egen.

Det er derfor ingen tilfeldighet at AP og LO bombarderer oss med begreper som skal festne seg i vår bevissthet, og som peker mot det sosialdemokratiske samfunn:
Fellesskapet, Velferdssamfunnet, Solidaritet, Den norske modellen …

Må kontrollere informasjonsflyten

For å lykkes med propaganda må man ha maksimal kontroll på informasjonsflyten.
Det kan oppnås ved å bygge sitt eget «propagandaministerium» som blir kilde eller distributør av informasjon, eller ved å skaffe seg kontroll over mediekanalene.

Onde tunger vil vel hevde at sosialdemokratene i Norge har forsøkt å gjøre begge deler.
Både ved å ansette et stort antall informasjonsmedarbeidere og personlige sekretærer med informasjon/propaganda som gjøremål, og ved at LO innehar et betydelig eierskap i store deler av landets aviser.

LO dominerer i avismarkedet

Amedia
Amedia er landets ledende
lokalaviskonsern
LO har eierkontroll

For en del tiår siden var mange norske aviser effektive «talerør» for partiene. Men det ble etter hvert vanskelig å drive dem med overskudd, spesielt nr.2-avisene. De fleste borgerlige partiavisene forsvant, men tilsvarende skjedde ikke med arbeideravisene.

Pressestøtten var en viktig finansieringskilde for de svakeste apresseavisene. Men den var ikke tilstrekkelig, og LO måtte hvert år bruke av de fagorganisertes kontingentinnbetalinger til å fylle på millionbeløp.

Til slutt satte LO foten ned, tilførte mange ti-talls millioner kroner, og forlangte enhetlig organisering og sentralisert styring av virksomheten.
Etter oppkjøpet av Edda Media og dannelsen av mediekonsernet Amedia, har LO skaffet seg enda større innflytelse i avis-Norge.

Hvorfor denne iver etter å drive medievirksomhet? Økonomiske motiver?
Bare delvis – fordi det har skjedd et paradigmeskifte i mediemarkedet – papiravisen er utsatt for hard konkurranse, og verre vil det bli.

Opplagsinntektene vil fortsette å falle i årene framover fordi leserne foretrekker nettbaserte medier.
Det vil ikke være mulig å erstatte hele inntektsbortfallet med betalingstjenester for nettutgavene.
Og annonseinntektene i den papirbaserte avisen kan vanskelig erstattes av nettinntekter på lokalavisnivå. Det betyr dårligere lønnsomhet.
LOs viktigste motiv er nok å  ha en hånd på rattet og indirekte forsøke å påvirke informasjonsstrømmen, og gjennom dette bidra til at det sosialdemokratiske budskap fortsatt spres i det norske samfunnet.

Tiden for eierstyring av redaksjonelt innhold er nok definitivt forbi.
Men sørger man for at personer med riktig tro og holdning bekler redaktørstolene og redaksjonene vil det nok over tid være mulig å gi avisene det «riktige» preget.
En redaksjon er summen av de hodene man putter inn i den.

Stoltenberg holder kortene tett til brystet når det gjelder statens PR- og kommunikasjonsutgifter.
Til tross for utallige uttalelser om åpenhet, er det umulig å få innsyn i hvordan disse budsjettpostene brukes.
Norske skattebetalere vil neppe begeistres over at skattepengene går til PR-formål for å profilere de rødgrønnes politikk.
Utgiftene ser ut til å være omvendt proposjonal med regjeringens oppslutning på partibarometrene.

Det offentlige har
blitt PR-byråenes
viktigste kunde….

Under rødgrønt styre har regjeringens resurser til informasjonsvirksomhet blitt kraftig opprustet.
Ifølge Finansavisen belaster ansatte kommunikasjonsrådgivere de offentlige budsjetter med en milliard kroner årlig. Da er kun medlemmer i Norsk kommunikasjonsforening medtatt – og det er nok ikke alle.
I 2011 økte antall kommunikasjonsrådgivere med 200. I tillegg kjøper offentlig sektor eksterne kommunikasjonstjenester for 100-200 mill. kroner. Det offentlige har blitt PR-byråenes viktigste kunde!
Ingen arbeidsledighet å snakke om i den bransjen….

Regjeringsskifte betyr kutt i statens PR-utgifter?

Jan Tore Sanner
Jan Tore Sanner (H):
Opposisjonen nektes innsyn

Om eierskap og styrerepresentasjon er tilstrekkelig til å få dette til, er vel tvilsomt. For «redaktørinstituttet», som skal sikre en fri og uavhengig presse, står sterkt her til lands.

Jan Tore Sanner i Høyre sier til Kampanje Magasin at de vil kutte i statens PR-kostnader hvis de kommer til makten. Men det er vrient å angi i hvilket omfang så lenge det nektes innsyn.

Offentligheten bør ha innsyn i hvor mye som brukes til konsulenttjenester og hvilke hovedkategorier pengene brukes på, sier Sanner, det vil en ny regjering legge opp til.

Det kan ikke forsvares at regjeringen ansetter kommunikasjonsfolk i hytt og pine, uttaler mediepolitisk talsmann Øyvind Korsberg fra FrP. Han synes det virker som dette området er mer eller mindre ute av kontroll og lover færre ansatte innen kommunikasjon og rådgivning. Det offentlige byråkratiet skal reduseres.

© 2013 – 2020, https:. All rights reserved.

Comments are closed.