Stoltenberg – frykt som politisk våpen

Stoltenberg-Skrik

Å bruke frykt i politisk argumentasjon er et svakhetstegn.

 

 

Frykt som politisk virkemiddel

Frykt er en viktig del av vårt overlevelsesinstinkt og følelsesliv – derfor spilles det ofte på frykt i politisk propaganda.

  • «It works like a charm. A fearful people are the easiest to govern. Their freedom and liberty can be taken away, and they can be convinced to believe that it was done for their own good – to give them security.» –(Franchini)
twintowers
al-Qaida:
Frykt og terror som politisk våpen

Det er mange fobier som brukes til å skape frykt og oppnå mer kraft i politisk argumentasjon:
terrortrussel, klimakrise, epidemier, krigsfare, velferdskrise osv.
Effekten av slike propagandateknikker forsterkes når frykten serveres sammen med usikkerhet og tvil – i sin ytterlighet utvikler dette seg til en konspirasjonsteori.

Tidligere visepresident i USA, Al Gore, anklaget i sin tid Bush-administrasjonen for å bruke terrorfrykt som politisk våpen for å konsolidere sin makt. Det samme kan forøvrig sies om Al Gore når han bruker frykt for å fremme sitt syn på klimapolitikk, og i tillegg fylle opp sin egen lommebok (Source Watch).

Frykt brukes ofte til å fremme politiske mål – ikke minst i diktaturstater, enten de nå bekjenner seg til sosialistiske eller nasjonalistiske ideer.

Men vi finner også eksempler fra USA, spesielt etter terroranslagene fra muslimske ekstremister.

I kjølvannet av klimakrisen har vi også sett skremselbasert politisk argumentasjon som nok har andre motiver enn bekymringer over klimaet.


Arbeiderpartiets skremselspropaganda

Men vi trenger ikke kaste blikket langt for å se at frykt brukes som virkemiddel i politikken – de rødgrønne tar ofte i bruk skremselspropaganda om opposisjonens politikk.
Strategien for Stoltenberg og hans rødgrønne kollegaer for valgkampen synes å være å spre frykt for hva som vil skje med en ikke-sosialistisk regjering.

Økonomisk politikk

Arbeiderpartiets mantra er at ingen andre enn AP kan styre norsk økonomi og at vi må forvente økonomisk kaos hvis de borgerlige kommer til makten.

Som sannhetbevis brukes at Norge under rødgrønt styre har klart seg bra gjennom den økonomiske krisen som har rammet de aller fleste vestlige land. At oljen har vært den vesentligste drivkraften i Norge under krisen underkommuniseres.

Men faktum er at økonomien vår svært oljeavhengig under Stoltenbergs regime.
Den rødgrønne politikken har ført til svekkelse av næringslivets konkurranseevne, og de offentlige utgiftene har skutt i været.
Vi kan grue oss til en framtid der oljen får mindre betydning.

En borgerlig regjering bør å rette opp dette – redusere vår oljeavhengighet og bringe de offentlige utgiftene under kontroll.

Det vil være «å føre en ansvarlig økonomisk politikk».

Skolepolitikk

Arbeiderpartiet antyder også at norsk skole blir en sinke hvis vi får en borgerlig regjering.

Nå er det vel heller AP som har vært «sinken» i skolepolitikken.
Til tross for tre store skolereformer de siste par tiår, er norsk skole fortsatt middelmådig. Arbeiderpartiet  justerer for tiden sin skolepolitikk og småstjeler en del av Høyres standpunkter –  meget diskret, selvsagt.

Forøvrig har AP funnet ut at svenske skoler har tilbakegang på de internasjonale ratinglistene, og ifølge Stoltenberg er det økningen i privatskolene som «har rasert svensk skole».
Svenskene har jo en borgerlig regjering, må vite.
Han underslår selvsagt at 92 % av svenske elever går i offentlige skoler, for det vil ødelegge privatiserings-skremselet hans.

Arbeidslivspolitikk

Don't-work-too-hard
AP: en borgerlig regjering vil «brutalisere» arbeidslivet

Arbeiderpartiets  medlem i  Arbeids- og sosialkomiteen, Anette Trettebergstuen, har et klart skremselsbudskap til «arbeidsfolk»:

  • Hvis norske arbeidsfolk ikke ønsker et amerikanisert og brutalisert arbeidsliv er det bare en ting å gjøre.
    Ikke stem på høyresiden i norsk politikk.

Trettebergstuen, som i beste fall har vært på gjestevisitt i arbeidslivet, er også Arbeids og Sosialpolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet.
Dette viser hva slags erfaringsgrunnlag som ligger bak APs frontfigur på et av partiets kjerneområder.

Men å spre frykt og usikkerhet om andre partiers holdninger til arbeidslivet har hun lært seg.

Velferdspolitikk

Det er vel spesielt innen velferdsområdet skremselpropagandaen mot et regjeringsskifte rettes inn.

«Det norske velferdssamfunnet vil bli rasert dersom høyresiden vinner valget.»

De rødgrønne har innført det ene velferdstiltaket rausere enn det andre og slik kjøpt seg mye goodwill finansiert med oljepenger. Opposisjonen ønsker nok heller å bruke pengene til å fremme framtidig vekst.

Men på flere viktige områder har rødgrønn politikk vist seg å være symbolpolitikk.

Jens Stoltenbergs «Jeg gir ikke en krone i skattelette før det skinner av eldreomsorgen» og Kristin Halvorsens «Fattigdommen kan bekjempes med et pennestrøk – det er bare snakk om politisk vilje», er eksempler på dette.

Etter en lang periode med rødgrønt styre skinner ikke eldreomsorgen, mens skattelettelser er varslet – og ettersom fattigdommen heller ikke er bekjempet, mangler regjeringen åpenbart både penn og politisk vilje!

Helse- og sosialpolitikk

AP: Privat helsevesen "- det er fali, det!"
AP: Privat helsevesen
«- det er fali, det!»

Arbeiderpartiets skremsler finner vi også innen helse- og sosialpolitikken.

Vi har til det kjedsommelige hørt på de rødgrønnes klisje om «bestemor på anbud».
Nå har det seg slik at både bestemor og svært mange av oss andre benytter den private delen av helsevesenet og er godt fornøyd.
Ja, selv rødgrønne regjeringsmedlemmer gjør det.

Derfor er det oppsiktsvekkende å høre APs fordummende argumentasjon om at det politiske valget vi står overfor er et «fortsatt offentlig finansiert helse- og sykehusvesen» eller en «massiv privatisering og konkurranseutsetting innenfor helse, pleie og omsorg» og en «oppsplitting og utførsel av økonomi til private internasjonale sykehuskonserner»

De fleste av oss har vel fått med seg at alle partiene i Norge mener at det offentlig finansierte helsevesen skal være basis i helse-Norge.

AP – politisk på hæla og mange etterslenger

Arbeiderpartiet har tydeligvis «kommet på hæla», de mangler initiativ,  har gått i forsvar og er gretne.
Da blir det ofte mange ureglementerte etterslengere.

Den mest synlige er argumentasjonen om raseringen av det norske velferdssamfunnet hvis de borgerlige får regjeringsmakt.

Det politiske publikum gjennomskuer forhåpentligvis dette – og Arbeiderpartiet vil trolig tape dette valget.

© 2013 – 2020, https:. All rights reserved.

Comments are closed.